Lørdag 3. juli 2021 trer forbudet mot engangsplast i kraft, og det blir forbudt å omsette flere typer av engangsplast. Det gjelder blant annet plastbestikk, tallerkener og sugerør. Målet er å få ned plastforsøplingen og utnytte ressursene bedre.
Det anslås at over 8 millioner tonn plast ender opp i havene hvert eneste år. Gjenstander av engangsplast er den største avfallsgruppen, også langs Norges kyst og strender. Å redusere forsøplingen av havene er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål 14, som handler om bevaring og bærekraftig bruk av havene og marine ressurser.
EUs engangsplastdirektiv skal bidra til å redusere plastavfall, skape lukkede kretsløp og beskytte miljøet og menneskers helse mot plasteksponering. Regjeringen vil forby flere engangsartikler av plast i Norge, men forbudet gjelder ikke alle engangsartikler av plast. Det omfatter for eksempel ikke bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr. Men forbudet omfatter flere artikler av biobasert eller bionedbrytbart materiale. Det er fordi de har mange av de samme egenskapene som plast når de havner de på avveie, for eksempel i havet.
Det forventes at forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3.600 tonn årlig, bare i Norge. Du kan ese mer om dette på regjeringen sine sider.
Det er ikke vanskelig å heie på dette tiltaket. Vi håper at forbudet også kan få oss til å ta et lite oppgjør med bruk av engangsartikler generelt, og endre noen vaner. Noen ganger trenger man engangsartikler og noen ganger bør man bruke flerbruksartikler – men noen ganger trenger man kanskje ingen ting?
Hele EUs plastdirektiv, samt detaljert informasjon om den Norske gjennomføringen er tilgjengelig her: EUs direktiv om plastprodukter (plastdirektivet): Norsk gjennomføring – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Forbrukeremballasje
Er du interessert i temaet forbrukeremballasje, kan du se episoden av video-podcasten Bærekraftspraten med Aasa Andersen fra A-packaging under.